Artikler / ARTICLES (All in norwegian)
Erasmus Montanus og det moderne dannelsesidealet
Erasmus Montanus er en av Holbergs komedier som har vist seg mest holdbar. I tillegg er det et av de stykkene som flest forfattere og kritikere har lest og kommentert. Og det har vært bemerkelsesverdig mye uenighet omkring hvordan man skal forstå dette stykket. Mange av de senere tolkningene har vært nokså ulik forfatterens egen tolkning. I likhet med Cervantes overfor Don Quijote ville også Holberg forstå sin hovedperson som en komisk skikkelse som lider av akutt virkelighetstap.
Til kamp mot krimbøkene 2
Debatten omkring krimmen har vært heftig. Det har vært en viktig debatt, og forhåpentligvis bidrar debatten til diskusjon omkring hva som er god litteratur. Nivået på debatten har imidlertid vært så som så. I P2 Kulturnytt beskyldte Gunnar Staalesen meg for å vise forakt for krimlesere, krimforfattere og forlag.
Problemet med politisk korrekthet
Den viktigste faktoren for en forent verden er omsorg for offeret. Omsorg for offeret er noe relativt nytt. Den gamle klanstanken hvor et oss og et dem opprettholdt et system som man nesten ikke stilte spørsmålstegn ved, har, spesielt i de siste 50 årene blitt stadig mer porøs.
Lysten til det onde i mitt hjerte
I de siste ukene har det vært en heftig debatt, spesielt i kirkelige kretser omkring den delen av syndebekjennelsen i Den norske kirken hvor man bekjenner lysten til det onde. Enkelte har til og med foreslått at denne delen skal byttes ut med lysten til det gode i mitt hjerte – noe som muligens vil virke litt kuriøst når det er syndsbekjennelse man bedriver.
Det psykologiske språket
Den franske filosofen Michel Foucault gjorde en sentral oppdagelse da han forsket på seksualitetens betingelser i de ulike perioder. Han oppdaget at i den moderne tid, fra opplysningstida og framover, når åpenheten omkring seksualiteten ble stadig større, ble samtidig makten og kontrollen over individenes seksualitet mer raffinert.
Biografi, begjær og bekjennelse
Biografien er, de siste tyve årene, blitt stadig mer populær i Norge. Den er blitt en viktig sjanger for de som interesserer seg for menneskeskjebner, de som leter etter mennesket i mennesket uten å henfalle til sladder- og skandalelitteratur. Og man kan spørre hva det er som gjør biografien så pop?
Kristendommen og det borgerlige
Begrepet borgerlig betegner middelklassen som befinner seg mellom adelen og arbeiderklassen. Borgelig kan også bety å forholde seg positiv til det bestående. I hverdagsspråket betyr borgerlig et sett med holdninger. Det kan være holdninger som verdikonservativ, familieorientert, fokus på skikk og bruk etc. Negativt kan borgerlig bety at man er konvensjonsbundet og en slave av vaner.
Anmeldelse: René Girard. Voldens verdens, verdens vold, bind I-II,
Den franske filosof og litteraturteoretiker René Girard (f. 1923) framstår i dag som en av de mest innflytelsesrike og omstridte tenkere. I løpet av en periode på over 40 år har han krysset en mengde veletablerte vitenskapelige disipliner som antropologi, religionshistorie, litteraturteori, filosofi og teologi.
Stepan Trofimovitsj og den borgerlige besettelse
I denne artikkelen belyser forfatteren enkelte mellommenneskelige faktorer for frelse og besettelse i Dostojevskijs roman, De besatte. Bi-personen Stepan Trofimovitsj sin utvikling tolkes som en kristen omvendelse og Dostojevskijs løsning på besettelsesproblematikken. Forfatteren argumenterer tilsist for at Dostojevskij er preget av østkirkens apokatastasis-tanke.
Begjær og etterligning
Å etterlikne er like naturlig som å sove. Når man sover er man jo ikke bevisst på at man sover. Slik er det også med etterligning. Man er sjelden klar over at man bedriver det. Vi etterligner hele tiden, bevisst, men mest ubevisst. Å utvikle seg som menneske, betyr at man er avhengig av å etterlikne andre. Uten modeller vil et barns utvikling stoppe opp, og det er grunner til å tro at både læring og kulturell utveksling blir til gjennom imitasjon. Mimesis er altså ingen frivillig sak. Ingen kan bestemme seg for å ikke etterlikne.
Thomas Bernhard og den nye innadvendthet
Fire romaner av den østerrikske forfatter Thomas Bernard (1931-1989) er utgitt på norsk. Betong (1982), Wittgensteins nevø (1982), Trær som faller (1984) og Gamle mestere (1985) tilhører den siste og mer biografiske delen av forfatterskapet. Bernhard debuterte som forfatter i 1955. Han har utgitt dikt, noveller, skuespill og romaner, og mottatt de tyskspråklige litteraturprisene det er verd å få.
Borgerskapet hyller Ibsen (mens FRP teller stemmer)
Landets elite ønsker en verdig avslutning på Ibsen-året. De arrangerer en oppsetning av Peer Gynt i Giza, utenfor Kairo. Der kommer 1500 nordmenn for å se en hybrid Bjarte Hjelmeland i Ray Ban solbriller overspille en mindre viktig sekvens om vår norske folkehelt.
Dostojevskijs religiøse utvikling
I boka Dostoïevski l'homme et l'oeuvre (Paris, 1970) hevder den franske Dostojevskij-forskeren Pierre Pascal at Dostojevskijs religiøsitet besto av livslang tvil, en tvil han aldri overvant. Pascal hevder også i det samme kapitlet (La religion) at Dostojevskij var kritisk til Den russiske kirken, og hadde større respekt for de som nærmet seg den folkelige religion, de såkalte gammeltroende. Han skulle også ha vært gjennomgående kritisk til prester, spesielt prestene i Sibir. Pascal fortsetter med å hevde at det i grunnen bare var en religiøs skikkelse innen Den ortodokse kirken som han fattet sympati for, nemlig staretsen, en sympati som han formidlet gjennom Sosima-skikkelsen i Brødrene Karamasov. Kjernen i Dostojevskijs tro mener Pascal besto av en ekstrem kristussentrerthet med vektlegging på den menneskelige siden ved Jesus.
Last ned artikkelen HER (PDF)
Proust og Dostojevskij - et essay
Ikke lenge etter at jeg hadde lest Dostojevskijs samlede, begynte jeg å lese Proust. Jeg begynte å lese Proust i 1988 da jeg jobbet som sivilarbeider, og jeg ble ikke ferdig før de obligatoriske seksten månedene var omme. Jeg hadde bestått begge langdistanseløpene, det ene mere behagelig enn det andre, det innrømmer jeg.
Innholdisme
Flere litteraturkritikere i det tjuende århundre bidro til å avdekke nye og vesentlige sider ved tekstens formelle struktur. Den russiske formalismen oppdaget det litterære språkets underliggende karakter hvor velkjente fenomener blir framstilt på en ny og uvant måte. Nykritikken fant ut at det samme språket er bygd opp av spenninger og motsetninger, og de insisterte på en autonomiestetikk der den litterære teksten blir et selvstendig, verbalt-språklig objekt. Strukturalismen problematiserte referansen til en objektiv ytre realitet gjennom å vise tekstens autonomi, skapt gjennom å imitere annen tekst. Og dekonstruksjonismen gjennomførte en storstilt tradisjonskritikk ved å peke på og oppløse språkets binære opposisjoner. Alle disse formbaserte retningene i det tjuende århundre har vist seg verdifulle i forhold til å forstå tekstens autonomi hvor forfatteren og den virkeligheten som teksten refererer til underordnes selve tekstuniverset.
Stavrogin, en studie i barndom, begjær og bedrag
Innenfor forskningstradisjonen omkring Dostojevskijs roman, De besatte (1872), kan det utkrystalliseres to hovedtolkninger. Den ene tolkningstradisjonen ser romanen i et historiskpolitisk perspektiv. De besatte betraktes da som en politisk pamflettroman rettet mot både 1840årenes og 1860årenes russiske nihilisme. Den andre tolkningstradisjonen som er mer psykologiskmetafysisk orientert, tolker De besatte som en roman om avgudsdyrkelse. De klassiske tolkningene av verket kombinerer ofte den historiskpolitiske tolkningen med den psykologiskmetafysiske.
Last ned artikkelen HER (PDF)
Kunstneren og ekstreme ideologier. Hitler og Mussolini
Både Stalin, Mao, Hitler og Mussolini prøvde seg i ungdommen som kunstnere og forfattere. Ingen av dem opplevde noe kunstnerisk gjennombrudd, men alle hadde kunstneriske ambisjoner og var ikke, slik ettertiden liker å se dem, blottet for kunstnerisk talent. Mao skrev poesi, Mussolini publiserte et par romaner, samtidig som han skrev ekstremt mange artikler, Hitler var relativt dyktig til å male på en naturtro måte, men helt ute av takt med de nye strømningene i tiden, og derfor, ifølge den nye tids smak, ikke god nok.
Kongen har fødd meg vel.
I dag er det en viss trend blant forlagene å satse på boka i stedet for forfatteren. Det har betydd mange debutanter og færre andre- og tredjebøker. Til tross for at forfatterne nå har mange gode stipendordninger, viser denne nye trenden at forfatteryrket passer dårlig som vanlig yrke og tvinger mange forfattere med både tre og fire bøker bak seg inn i det allmenne yrkeslivet. Og et yrke kan kanskje gjøre en forfatter godt. Det er mange eksempler på det. Man risikerer å ligge tettere opptil vanlige menneskers virkelighet, og man vil uvilkårlig, tidsfaktoren tatt i betraktning, økonomisere mer med språket.
Statsministerfruens smak
Usikkerheten blant den norske befolkningen ble vekket da det viste seg at statsministerfruen ikke tilbringer kveldene i trauste 50-tallsstoler med nuppetrekk og ryer til å varme føttene. Antakelig tilbringer hun ikke kveldene framfor en tv bygd inn i en enorm kommode med trekkspillfront heller. Vi liker å tenke oss at arbeiderpartiets fremste representanter sitter i helsetrøye omkranset av furupanel mens de spiser lungemos og lever og titter nostalgisk opp på pokalene som man forrige vinteren vant i ulike turrenn - på treski..
Krise innenfor humanvitenskapene
Her forleden satte jeg meg ned for å tenke over hvilke akademiske verker som har betydd noe for meg. Jeg utelot selvsagt de som bare hadde gitt meg et par nye ideer eller ansporte til noen halvferdige refleksjoner som jeg forfengelig kan briljere med i selskapslivet. Nei, det var de bøkene som virkelig har betydd noe viktig for meg, de som har bidratt til en fundamental innsikt jeg jaktet på. Den første som rant meg i hu var bøkene til den franske tenkeren René Girard.
Kristin Halvorsens toleranse
Toleranse er krevende, så krevende at de fleste oppgir toleransen idet noen hevder et syn som bryter sterkt med ens eget. Toleranse er vanskelig fordi det uvilkårlig tærer på ens integritet. Snarveien til toleranse er politisk korrekthet, hvor man pøser på med humanistiske og demokratiske begreper, mens man egentlig bruker dem for å slippe bryet med å virkeliggjøre de samme humane og demokratiske holdningene.
Christian Vennerød i turbokapitalismens tid
Christian Vennerød er en dyktig finansmann. Han er i tillegg i takt med tida. Christian Vennerød har jo, bedre enn de aller fleste av oss, sett virkningen av markedskreftene på livene våre. Og i likhet med slike som Clemet og Gabrielsen, vil han utvide disse økonomiske lovene, utvide disse markedsbaserte perspektivene mot noe man kan kalle et helhetlig livssyn.
Forfatteren og yrkeslivet
Kafkanovellen ”Forvandlingen” starter med at hovedpersonen Georg Samsa våkner opp en morgen og finner ut at han er forvandlet til en enorm bille. Noe av det første som streifer Georg er at han kommer til å bli for sen til jobben. Innen kvart over syv må han komme seg opp. Forretningen pleier å åpne før syv, og de vil begynne å spørre etter ham. Midt oppe i denne forvandlingen til et hjelpeløst krypdyr, er altså Georg Samsa mest opptatt av at han kommer for sent på jobb og risikerer å miste jobben.
Forfatterrollen
Forestillingen omkring forfatteren som utvalgt korresponderer i stor grad med vestlig sekularisering generelt, en sekularisering som har betydd et skifte fra en vertikal transcendens til en horisontal transcendens, altså at man i stedet for å dyrke en gud begynner å dyrke hverandre. Til å utdype disse betraktningene anvender jeg litteraturteorien til den franske filosofen og litteraturkritikeren René Girard. I sin litteraturteoretiske refleksjon kalt Deceit Desire and the Novel bygger Girard ut en antropologi basert på en forståelse av mennesket som et mimetisk (etterlignende) vesen. Gjennom en nærlesning av et utvalg europeiske romaner hos Cervantes, Stendhal, Flaubert, Dostojevskij og Proust, kom Girard fram til at fellesnevnevneren for romanen er synliggjøringen og avsløringen av begjæret som et begjær ifølge andres begjær.
Gud hos Girard
Hos Girard kommer ikke gudsbegrepet eksplisitt inn i tenkningen før i hovedverket Des choses cachées depuis la fondation du monde, 1978 (eng. overs. Things Hidden since the Foundation of the World). Likevel, selve gudsbegrepet er antydet, både i utviklingen av den mimetiske teorien Mensonge romantique et vérité romanesque, 1961 (eng. overs. Deceit, Desire & The Novel)) og i teorien om syndebukkmekanismen La Violence et le sacré, 1972 (eng. overs. Violence and the Sacred).
Dannelse
Det er tre overordna svakheter ved høgskolene i Norge: Det er for få baskerluer, for få utlendinger og for lite dannelse. Dannelse har lite med en bestemt etikette å gjøre, og det har ingenting med vestkantdannelse à la Toppen Bech. Dannelse er å utvikle personligheten, og dannelse i utdannelsessammenheng er å la kunnskapen forme ens person.
Det lutherske bibelsynet og nyfundamentalismen
Konservative teologer har nå i det siste, i flere debattprogrammer og i avisartikler (med utgangspunkt i bispevalget), frontet sine synspunkter under henvisning til Bibelens klare ord. Enten det gjelder politiske eller moralske spørsmål, hevdes det at Bibelen på akkurat dette punktet er klinkende klar (enten det nå gjelder spørsmål om homofili eller kvinnelige prester eller andre dagsaktuelle spørsmål). Det store problemet med disse uttalelsene er at Bibelen framstilles som om den har, til og med på perifere områder, bare ett klart svar. Det kan virke som om hele Bibelen, mer eller mindre, har samme status, selv om alle kristne, i praksis, tydelig skiller mellom foreldede lover og mer tidløse bud.
Religionsfaget og lærerrollen
Fransk-amerikaneren René Girard (f. 1923) framstår i dag som en av de mest innflytelsesrike og omstridte tenkere. I løpet av en periode på 30 år har han krysset en mengde veletablerte vitenskapelige disipliner som antropologi, religionshistorie, litteraturteori, filosofi og teologi.
Last ned artikkelen HER (PDF)
Volden og etterligningen av Kristus
Et av de viktigste idealene i den europeiske sivilisasjonen har vært å imitere Kristus. Man kan bare tenke tilbake på skolegangen hvor nesten hver eneste sang eller norm var inspirert av de kristne idealene. Og går man lenger tilbake i tiden ble kristendommens etiske ideal presentert på autoritært og selvfølgelig vis. Samtidig ble kristendommen i mange århundrer proklamert som det eneste sanne livssynet. I løpet av de siste to tusen år har man innenfor den vestlige kulturen lagt mye vekt på å etterligne Jesus (utvendig i det minste), og det relativt uavhengig av samfunnenes voldelige samværsformer. Selv i de mest voldelige periodene av den vestlige sivilisasjonen har man holdt fast på idealet av å etterligne Kristus.
Last ned artikkelen HER (PDF)
Vold og konfikt - en løsning
Konflikt er et mellommenneskelig problem. Det oppdager man ved å sammenlikne mennesket med andre arter. Ettersom mennesker ikke er styrt av instinkter på samme måten som dyr, vil man ha en viss frihet i forhold til vold og konflikter. Ut fra et slikt perspektiv blir vold et moralsk problem. Når noe blir kalt vold, mener man at det nettopp ikke er bygd på instinkt, men refererer til en moralsk dimensjon. Voldsforskere bruker ikke begrepet vold om dyr, men forbeholder det den menneskelige sfæren. Man kan si det slik: dyr kan ikke klandres for vold. Nettopp dette viser en grunnleggende forskjell mellom mennesker og dyr.
Last ned artikkelen HER (PDF)
Dag Solstad og det mimetiske begjær
I Dag Solstads romaner er utforskingen av det mimetiske begjær så omfattende at det korresponderer med Girards teori om det mimetiske begjær som grunnlag for mellommenneskelig væren. Fra Irr! Grønt! til Genanse og verdighet formes og deformeres hovedpersonene i forhold de andre personene. Bakgrunnen for denne formative effekten er fascinasjonen overfor den andre.
Til kamp mot krimbøkene
Dag Solstad skriver i Artikler 1993-2004 at vi lever i ”ei tid hvor man helt uten ironi kan forestille seg de store offentlige markeringene som vil finne sted i 2047 i anledning av at det er hundre år siden Gunnar Staalesen ble født”. Jeg husker da jeg leste dette at jeg lo litt og tenkte; ja, ja, enda en av Solstads overdrivelser. Få år senere begynner det hele å fortone seg som en profeti. Krimsjangeren har begynt å jafse i seg store deler av bokmarkedet. I media får krimanmeldelsene veldig mye blest, og ikke få seriøse forfattere vrir behendig forfatterskapet sitt henimot krimsjangeren.
