Anmeldelse: René Girard. Voldens verdens, verdens vold, bind I-II Aros Forlag, Fredriksberg, 2008. 640 sider Redigert av Jørgen Jørgensen Den franske filosof og litteraturteoretiker René Girard (f. 1923) framstår i dag som en av de mest innflytelsesrike og omstridte tenkere. I løpet av en periode på over 40 år har han krysset en mengde veletablerte vitenskapelige disipliner som antropologi, religionshistorie, litteraturteori, filosofi og teologi. Girard tenker de grunnleggende prinsipper for menneskelig kultur og samfunn ut fra to strukturer: det mimetiske begjær og syndebukkmekanismen. En av Girards kolleger ved Stanford, Michel Serres har kalt Girard for humanvitenskapens Darwin, ettersom han, i likhet med Darwin har utarbeidet en hypotese om menneskets opprinnelse. Men til forskjell fra Darwins biologiske perspektiv, forsøker Girard gi en koherent framstilling av kulturens opprinnelse og utvikling basert på imitasjon og syndebukkmekanismen. Girard var hot på 1970-tallet i Frankrike. Verket Des Choses cachées depuis la fondation du monde ble en akademisk bestseller som solgte 50 000 eksemplarer på relativt kort tid. Så var det mange som mistet interessen for mimetisk teori. Girard er imidlertid tatt inn i varmen igjen da han i 2007 ble en av de ”førti udødelige” medlemmene av Det franske akademi. Interessen for Girards teori har imidlertid fra 1990-tallet av økt betraktelig, da en gruppe forskere, deriblant Jørgen Jørgensen som har oversatt Voldens verden, verdens vold, grunnla et kollokvium som møtes årlig, i USA eller Europa, for å utforske Girards teorier omkring religion og kultur. Jeg har selv deltatt på syv slike konferanser i regi av Colloquium on Violence & Religion. På disse konferansene har jeg overvært diverse forelesninger av Girard, samt andre tenkere som Paul Ricoeur, Gianni Vattimo, Charles Taylor, John Milbank, Eric Gans og andre prominente personer innenfor humaniora, tenkere som på ulike måter kretser eller har kretset rundt de ulike temaene innenfor mimetisk teori. Girards system kan betegnes som en vitenskapelig hypotese som tar utgangspunkt i et samfunns vold. I det mimetiske delirium som oppstår når et samfunn er i kaos, inntrer en frenetisk aktivitet for å finne en skyldig. De mimetiske konfliktene av et "alle mot alle" finner sin løsning i et "alle mot én". Med andre ord, for å demme opp for kaos i et samfunn, for å få det til å fungere igjen, må man finne en syndebukk. Utvelgelsen av en skyldig kan skje tilfeldig, men ofte på bakgrunn av at noen stikker seg ut eller truer kollektivet. Ifølge Girard følger religionen nøyaktig samme mønster som samfunnets offerlogikk. For å demme opp for den kollektive vold, pekes det ut en syndebukk for å hindre samfunnets oppløsning. Girard definerer religion som forsøket på å forhindre vold ved hjelp av syndebukkmekanismen. I den første delen av hovedverket Things Hidden since the Foundation of the World forsøker Girard å danne en fundamentalantropologi som går på at det fundamentale skillet mellom menneske og dyr ikke går på intelligens, men på det faktum at mennesket alltid ritualiserer sine drap. De samlede opplysningene omkring primitive samfunn forteller konsekvent om det rituelle mord. Mennesket er med andre ord ikke i stand til å hanskes med drapet av et annet menneske og må derfor ritualisere og sakralisere ugjerningen. Innenfor Det gamle testamentet begynner volden så smått å få sitt rette opphav. Den volden som menneskene skjøv over på gudene, blir de selv gjort ansvarlige for. Det endelige oppgjør med den guddommelige vold skjer imidlertid i de nytestamentlige skriftene. Her skiftes perspektivet, og i stedet for å ta forfølgernes side, skriver forfatterne ut fra de forfulgtes side. Gjennom denne perspektivforskyvning avsløres volden i det jødiske samfunnet. Kristus blir, nettopp fordi han avslører denne volden, gjort til sitt samfunns syndebukk. Men ved å ofre den som er uten vold, avsløres syndebukkmekanismen som et rent menneskelig middel til å kanalisere et samfunns aggresjon. Menneskene blir konfrontert med at den uskyldige blir den skyldige, og derved øyner man at syndebukkmekanismen er en rasjonalisering av menneskets vold. Med Kristus brister syndebukkmekanismen. Selve fundamentet for religion inverteres og det skaper et radikalt nytt gudsbilde. Gud forlanger ingen offer, men blir selv gjort til offer, og den voldelige gudsforståelsen avmytologiseres ved at menneskene selv blir skyldige. Girards kulturforståelse er evolusjonistisk, der selve kulturutviklingen skapes gjennom menneskets utallige strategier for å unngå vold. Nettopp dette har bidratt til den uhyre differensierte og individsentrerte vestlige kulturen, en kultur som på den ene siden nyter virkningene av å ha avslørt syndebukkmekanismen, men som på den andre siden skyver effektene av de mimetiske begjærene over på andre kulturer. Voldens verden, verdens vold er et svært så omfattende tobindsverk på 640 sider. Tekstene er lagt opp etter en struktur som tar høyde for Girards egen akademiske utvikling, fra litteraturkritikken (Mensonge romantique et vérité romanesque, Paris : Grasset, 1961) til myte- og voldsforskningen (La Violence et le sacré, Paris: Grasset, 1972) så til fundamentalantropologien basert på mimesis og syndebukkmekanismen (Des Choses cachées depuis la fondation du monde: Reserches avec Jean-Michel Oughourlian et Guy Lefort, Paris: Grasset, 1978) og til slutt de mer uttalt teologiske og kulturkritiske tekstene omkring moderniteten. Utdragene er godt tenkt gjennom: leseren får følge Girards utvikling som tenker, samtidig som teorien gradvis rulles opp og blir stadig mer koherent for leseren. Det er gledelig at et slikt monumentalarbeid nå endelig er utgitt i Danmark. Det er jo en aldri så liten skandale at ingen av bøkene til Girard ennå er oversatt til norsk. Men ettersom det ikke byr på problemer for norske og svenske lesere å skjønne det danske skriftspråket, kan denne gigantsatsingen fra danske Aros Forlag (www.arosforlag.dk) også ses på som en skandinavisk storsatsing. Er det ikke snart på tide at Institutt for Religionshistorie eller Teologisk Fakultet inviterer Girard til Norge?